- Slik har den russiske krigføringen rammet vann og avløp i Ukraina

Bildet: Ukraina er herjet av krigen. Evelina orienterer på VA Yngres årskonferanse i Bodø. (Foto: Jørn Søderholm)

KRONIKK: - Jeg skal fortelle om situasjonen med vann og avløp i hjemlandet. Nærmere bestemt i tre byer, samt i Donbas-regionen.

Publisert: 30 Mai 2023

Ukraina er herjet av krig, men gir seg ikke. Fiendens styrker angriper strømforsyning, VA og annen viktig sivil infrastruktur. Evelina Koltsova fra Dnipro og Tønsberg er sivilingeniør i Asplan Viak. Her beskriver hun VA-tilstanden i hjemlandet – og hvordan pappas nei til hund ble starten på en vann- og miljøutdanning i Ukraina og Norge.

KILDE: Denne fagartikkelen ble først publisert på Rørbloggen, hallingplast.no

Jeg er Evelina Koltsova, 27 år når dette skrives i mai 2023. Det siste halvannet året har jeg blitt imponert, overveldet og rørt av nordmenns støtte til det ukrainske folket.

Denne våren har jeg selv fått flere anledninger til å formidle situasjonen i mitt hjemland og til å si tusen takk. Takk til nordmenn for at dere er så engasjert i det som skjer, og tusen, tusen takk for støtten.

Ødelagt vann og avløp

Jeg skal fortelle om situasjonen med vann og avløp i hjemlandet. Nærmere bestemt i tre byer, samt i Donbas-regionen. Russlands ødeleggelser av sivil infrastruktur for vann, avløp og strøm er brutalt og vanskelig, først og fremst for sivilbefolkningen. Men det er også VA-faglig interessant, og gir viktige læringsmuligheter.

Jeg kom til Norge for seks og et halvt år siden, i 2016. To år etter at krigen startet med Russlands invasjon av Krym, og flere år før den brutale fullskala invasjonen i februar i fjor. Jeg kom hit med to utdanninger på bachelornivå.

Én i natur og miljø, og én i økonomi. Den siste tok jeg for å tilfredsstille min far, som mente at natur og miljø umulig kunne skaffe meg en jobb. Jeg fikk værsågod å ta en "ordentlig" utdanning.

Min fars sterke meninger var også avgjørende for en helt annen og mer grunnleggende side ved mitt yrkesvalg.

Master i Vann- og miljøteknikk ved NMBU

Jeg begynte som student ved NMBU i Ås, og tok etter hvert en master i Vann- og miljøteknikk der. Før det tok jeg en master i naturvern og økologi, som digital student ved et universitet i Ukraina.

Ut fra utdanningsvalget skjønner du nok at jeg har et sterkt engasjement for å ta vare på miljøet rundt oss, og sikre at det gir oss det vi trenger av vann og andre ressurser uten å bli ødelagt.

evelina-koltsova-selfie

Evelina Koltsova på jobb for Asplan Viak. (Foto: Eget)

Jeg jobber i dag som rådgiver i Asplan Viak, i en 50/50 kombinasjon som vann- og miljørådgiver. En god del av fritiden min bruker jeg som aktiv i VA Yngre. Både fordi det gir et verdifullt nettverk, og fordi rekruttering av unge fagfolk til denne bransjen er noe av det viktigste vi kan gjøre for tiden framover.

Hvorfor dette yrkes yrkesvalget?

Som barn og ungdom utsettes man for mange slags påvirkninger. Ta amerikanske filmer som eksempel. Der er det kult å jobbe som advokat eller med business, aksjer og finans. Masse penger, bo i fine hus og kjøre kule biler. Men i veldig få filmer eller serier – jeg har ikke sett noen – er det kult å jobbe som ingeniør, med konstruksjon eller i anleggsfag. Og i alle fall ikke med vann og miljø.

Jeg drømte egentlig om å bli arkeolog, og få grave i jorda på jakt etter historien. Den drømmen ble byttet ut da jeg var rundt 11 år, og det var min fars "skyld".

Nei til hund

Som mange andre barn drømte jeg om et kjæledyr. En hund. Jeg ønsket meg en hund mer enn noe annet i verden. Så jeg spurte min far: Kan du kjøpe en hund til oss? Han sa nei. Jeg prøvde med "vær så snill", og jeg gråt mange tårer. Han sto fast på sitt nei.

Jeg prøvde en annen tilnærming, og involverte uavhengig tredjepartskontroll. Jeg spurte med andre ord min mor om hun kunne overtale min far til å kjøpe hund. "Nei, dette må dere finne en løsning på", sa hun.

Neste taktikk ble tålmodig venting og små drypp. Månedene gikk, og jeg passet på å nevne hunden med jevne mellomrom. "Å, se pappa! Er ikke det en fin hund?" Manipulering fra min side? Tja, kanskje. Det virket, i alle fall. På en måte. En dag sa pappa "okei, vi skal kjøpe et kjæledyr til deg". Gjett om jeg var lykkelig! Neste dag kjørte han av gårde til dyrebutikken. Jeg ble igjen hjemme, og gikk rundt som en liten løve i bur til han kom tilbake.

Ut av bilen kom et akvarium. Et par fisker hadde han også med. Han hadde altså kjøpt gullfisk i stedet for en hund.

Driftsassistanse på akvarium

Jeg gråt mine fortvilte, skuffede tårer. Men dem var det bare å tørke vekk. Jeg hadde nemlig fått meg en jobb: Som driftsassistent.

"Bare" et akvarium, men likevel med behov for drift og oppfølging, filter og rengjøring. Jeg tok jobben som driftsassistent på stort alvor. En dag sa min far at vi skulle kjøpe en ny type fisk, en type som ligner en ekte hai men er veldig liten. De er også veldig sårbare, og skulle gi mitt livs første leksjon i hvor viktig vannkvalitet er.

Evelina Koltsova - sivilingeniør i vann og miljø fra Ukraina Evelina fortalte historien om hvordan hennes ønske om hund ble oppfylt av faren – i form av et akvarium på PAM Norges konferanse VA-dagene i april. (Foto: Jørn Søderholm)

Noen dager etter at de små haiene hadde flyttet inn i akvariet sto jeg opp om morgenen, og møtte et forferdelig syn: Begge de nye fiskene var døde! Det var filteret som sviktet. I Ukraina har vi veldig varierende vannkvalitet. Der vi bodde var det veldig hardt vann. Når filteret stoppet endret vannkvaliteten seg.

Viktig vannkvalitet

De nye fiskene var sårbare for vannkvalitet, og tålte ikke den endringen. Der og da gikk det opp for meg: "Herregud, er det så viktig? Fiskene lever i vannet, og vi drikker det. Det er så viktig å vite hvordan vannet er!"

Egentlig startet nok min karriere innen vann og miljø den dagen jeg som 11-åring hjemme i Ukraina skjønte hvorfor de to nye fiskene døde. Noen år senere kom krigen. Først med invasjonen av Krym og Donbas i 2014. Med bachelor i sekken dro jeg til Norge, på leting etter et trygt liv og gode faglige muligheter.

Så invaderte russerne for fullt i fjor. Helt fra starten sendte de sine bomber, granater og raketter mot sivil infrastruktur. Hensikten var tydelig: Å ramme vanlige mennesker hardest mulig, i et ønske om å få Ukraina til å overgi seg. Det virket ikke.

Vann og avløp i Ukraina

Noen tall og fakta om Ukraina:

600 000 kvadratkilometer stort (Norge 385 000)
Befolkning 42 millioner mennesker nå, 45 millioner før krigen
Dyrket mark: 58 prosent av det totale arealet
3 500 avløpsanlegg
3 000 vannbehandlingsanlegg
136 000 kilometer avløpsledninger
183 000 km vannledninger

Ukraina har 23 000 elver. Dnipro er den største og viktigste. Fra et nedbørsfelt på 504 000 kvadratkilometer er den vannforsyning for 23 millioner mennesker. Den ene elva dekker 65 prosent av vannbehovet i landet.

Dnipro har fem dammer for kraftproduksjon. Russerne har også angrepet disse dammene. Dersom en eller flere av dem blir ødelagt vil store områder rundt dekkes av vann, og en viktig andel av kraft- og vannforsyning vil bli borte.

Vann og avløp i Ukraina

Som følge av krigen er Dnipro mange steder forurenset av forlatt utstyr og kjemikalier fra kampene. Avløpssituasjonen er vanskelig. Mange steder renner avløp ubehandlet til resipient, og det har vist seg vanskelig å tilpasse og justere prosessering av råvann til endringene som følge av krigen.

La meg illustrere tilstanden i landet med å beskrive situasjonen i tre byer og én region: Chernihiv, Kyiv, Kharkiv og Donbas

Chernihiv

En by nord i Ukraina, med 300 000 innbyggere. Mye av byen ble ødelagt i krigens første fase. Også vannbehandlingsanlegg ble ødelagt og sterkt skadet.

Byen ligger ved elva Desna. Vannselskapet Chernihiv Vodo Kanal leverer vann til 253 000 forbrukere.

Før krigen: 575 ansatte, leverte 44 000 kbm/døgn vann.
Nå: 532 ansatte, leverer 28 000 kbm/døgn vann

Pumpestasjoner er ødelagt, både på vannforsyning og avløpsnett. VA-systemet for 300 000 mennesker stoppet opp i 40 dager, helt uten vannforsyning og avløp. Byens myndigheter og befolkning etablerte utedoer mellom boligblokkene. Det trengs 1,2 milliarder norske kroner for å reparere skadene på VA-anlegget bare i Chernihiv.

Kyiv

Hovedstaden i Ukraina. Ligger midt i landet, og har fem millioner innbyggere. Noen ødeleggelser er forårsaket i byen av raketter, men det største VA-problemet er pumper som stopper på grunn av strømmangel.

Vannselskapet Kyiv Vodo Kanal ble etablert i 1872, og er det eldste operative vannverket i både Ukraina og Europa. Med 7 000 ansatte leverer det vann til fem millioner mennesker. Vannet kommet fra elvene Dnipro og Desna, og fra artesiske brønner.

Før krigen: 650 000 kbm/døgn
Nå: 500 000 kbm/døgn

Befolkningen mangler rent vann. Kyiv Vodo Kanal har utgitt kart over brønner der folk kan hente vann.

Hva om noe skulle skje i Norge? Jeg vet ikke hvor det er brønner i min by Tønsberg. Vet du hvor du finner brønner der du bor?

Kharkiv

Den nest største byen i Ukraina. Ligger i nordøst, med 2,8 millioner innbyggere før krigen.

evelina-koltsova-1000-2

Ukraina er herjet av krigen. Evelina orienterer på VA Yngres årskonferanse i Bodø. (Foto: Jørn Søderholm)

En viktig universitetsby, med mange studenter. Her har det vært voldsomme kamper over lang tid, med store ødeleggelser fra bomber og artilleri. Vannselskapet Kharkiv Vodo Kanal har sørget for vann siden 1881. Vannbehandlings- og renseanlegg er ikke særlig skadet som i Chernihiv, men mange ledninger er skadet av kamper. Nye skader repareres daglig.

Donbas-regionen

En mye omtalt region øst i Ukraina. Der startet krigen med russisk okkupasjon i 2014, og Ukraina selv har ikke kontroll i Donbas. 800 km vannledninger og 1500 km avløpsledninger er ødelagt. Det interkommunale vannselskapet Voda Donbasu leverer vann til en større region. 3-4 millioner mennesker mangler vann. Mange mennesker flytter på grunn av vannmangel.

Fremtiden

Dette er bare noen få eksempler på situasjonen i mitt vakre og elskede hjemland. Det er forferdelig, med skader og problemer i et omfang det er vanskelig å forstå. Men vi kommer til å vinne. Da er alle hjertelig velkomne til å besøke landet, og til å bidra i gjenoppbyggingen. Det kommer til å trengs mye kunnskap, penger og utstyr i mange, mange år.

Evelina Koltsova - sivilingeniør i vann og miljø fra Ukraina