Ny fabrikk resirkulerer gammel plast til nye rør

Bildet: - Vi håper norske ledningseiere vil se positivt på utviklingen mot mer bruk av resirkulert plast. Vi skal lage det som blir noe av verdens beste resirk-granulat til plastrør og -rørdeler, sier Sverre Tragethon, daglig leder i Halllingplast.

BRANSJEKOMMENTAR: - Nå tar Hallingplast AS for alvor skrittet inn i sirkulærøkonomien. 10 000 tonn gammel plast blir råstoff til nye produkter i en en ny fabrikk. Blir det gode, trygge rør av sånt?

Publisert: 1 Nov 2024

Av Sverre Tragethon, daglig leder i Hallingplast

En ny fabrikk står nå ferdig bygget og er klar til å testkjøres i løpet av november. Med denne fabrikken tar vi et stort skritt inn i sirkulærøkonomien. Den gjør at vi kan resirkulere 10 000 tonn brukte plastrør pr år.

Det er 10 000 tonn høyverdige plastmaterialer – hovedsakelig PE100 – som ellers ville vært et avfallsproblem, og som nå i stedet resirkuleres til nye produkter til bruk i både havbruksnæring og infrastruktur.

Hvordan er det mulig å resirkulere gamle PE- og PP-rør til nye rør i fullverdig materiale?
Finnes det 10 000 tonn brukte plastrør pr år som vi kan få inn?
Hva kan man bruke rør laget av resirkulert plast til?

Det er noen av spørsmålene vi har jobbet med de siste årene. I denne artikkelen vil jeg forsøke å svare på dem, og si litt om den nye fabrikken.

Ny fabrikk for resirkulert PE og PP plast

Det mest synlige sett utenfra er et nybygg på 4500 kvadratmeter. 3800 kvadratmeter innendørs og 700 kvadratmeter takoverbygg uten vegger.

hallingplast-resirk-0516

Den nye fabrikken for produksjon av pellets fra resirkulert plast.

Bygget er oppført på det vi kaller Kleivi Syd, rett over elva fra hovedfabrikken på Kleivi i Ål i Hallingdal.

Les også: Resirkulering av PE trykkrør og PP grunnavløpsrør

Resirk-produksjon av plastmaterialer består forenklet sagt av to trinn. Først kverner vi plasten til fragmenter på størrelse med perler, som kan bearbeides videre i pelleteringsanlegget. Deretter smelter vi disse fragmentene til en homogen masse, tilsetter stabilisatorer og lager dette om til nye plastpellets som vi kan produsere rør og rørdeler av.

Før dette har vi en stor og viktig del av resirkulering av plastmaterialer: Innsamling av brukt plast og sortering i typer og kvaliteter. Kommer tilbake til det om litt.

Det eksisterende pelleteringsanlegget hos Hallingplast. Det nye anlegget tidobler kapasiteten.

Den nye fabrikken skal primært brukes til å lage råstoff i form av pellets (bildet over) til produksjon av rør og rørdeler i PE og PP. Pellets-råstoffet ser ut som det vanlige råstoffet vi bruker i all produksjon, og som vi i fjor kjøpte inn 26 000 tonn av for å produsere rør til infrastruktur og havbruk.

Kvern og pelletering

Knuseverket kverner rør og rørdeler plast ned til mindre fragmenter som kan håndteres i bulk. Dette anlegget hadde vi fra før, etter at vi for noen år siden investerte i nytt og oppgradert utstyr for dette på hovedfabrikken vår. Vi har drevet resirkulering av vrakmaterialer fra produksjonen i over 30 år, så dette resirkulering er på ingen måte nytt for oss i Hallingplast.

hallingplast-resirk-6031

hallingplast-resirk-0510

PE og PP kvernes til fragmenter på størrelse med perler. Her vises det eksisterende anlegget til deltakere på Hallingtreff.

Pelleteringsanlegget er helt nytt, og kommer i tillegg til det pelleteringsanlegget vi allerede har i drift hos oss. Med det nye anlegget tidobler vi kapasiteten på pelletering. Brukt plast har blitt varmet opp flere ganger og mistet noe av stabilisatorene i materialet. I peletteringsprosessen tilsettes nye stabilisatorer for å “freshe opp” plasten. Det nye materialet tåler oppvarming og har lang levetid, akkurat som annet plastråstoff.

I den nye fabrikken har vi også installert et anlegg for sprøytestøping av rørdeler i både PE og PP. Dette har forsåvidt ikke så mye med resirkuleringen å gjøre, men er mer en praktisk måte å organisere logistikk og plass hos oss i Hallingplast.

Planlegging og bygging

Planlegging og bygging av den nye fabrikken har gått både sakte og fort. Sakte fordi noen forberelser startet for mange år siden. Tomta på Kleivi Syd kjøpte vi for noen år siden. Tomta ligger i skrått fjellterreng. En lokal entreprenør har brukt flere år på å sprenge ut tomta, knuse sprengsteinen til masser man kan bygge med og sørget for at dette har kommet til nytte i byggeprosjekter.

Planleggingen av den nye fabrikken begynte vi på vinteren 2021-22. Når den allerede nå står ferdig, så tror jeg vi kan være enige om at det har gått veldig fort. Utformingen i selve fabrikken har vi gjort kun med interne krefter. Vi har også hatt en arkitekt med på laget, og jobbet i tett samspill med Veidekke Entreprenør som hovedentreprenør.

hallingplast-resirk-8129

Den nye fabrikken har vokst fram samtidig som vi for et år eller to siden ble med som en av syv partnere i prosjektet SirkAQ.

Les også: Klar for det grønne skiftet, også i rørbransjen

Det finnes store mengder brukt plast – de siste 20 årene kun PE100 og PE80 – i havbruksnæringen. Mye av det er gammelt og må tas opp. Dette materialet egner seg meget godt til materialgjenvinning.

Hallingplasts ambisjoner om å ta en sterkere del i sirkulærøkonomien faller godt sammen med havbruksnæringas ønsker om en god ivaretagelse av plast fra utrangerte anlegg. Dessuten er det på trappene med en produsentansvarsforordning for fiskerik og havbruk. Bak det tunge ordet ligger det kommende krav om at vi som produsent må lage ordninger for å ta ting i retur.

Hvor mye brukt plast?

Havbruksnæringen er en av de store brukerne av PE-rør. Både i ledninger til ulikt bruk, men også i store volumer til bygging av oppdrettsmerder.

Forskningsprosjektet SirkAQ vil utvikle løsninger for en av de største avfallsstrømmene i oppdrettsnæringen; plastmaterialer fra utrangerte oppdrettsanlegg. Denne avfallsstrømmen representerer både et uforløst potensial for verdiskapning og et stort behov for økt sirkularitet.

Vi i Hallingplast er med i SirkAQ-prosjektet for å bidra til at materialer fra havbruksnæringa kan tas inn, resirkuleres og brukes igjen i den samme næringa. Slik holder man materialet i drift, uten å devaluere kvaliteten. Her ligger altså mye av svaret på ett av de tre spørsmålene innledningsvis: Finnes det 10 000 tonn brukt plast pr år? Ja, og enda mye mer. Og det er bare i havbruksnæringa. Legg til infrastruktur, så blir det potensialet enda større.

Det er to temmelig forskjellige segmenter, men der man bruker veldig like rørprodukter. Mens ting er utrangert etter rundt 20 år i havbruk bygger man for 100 års levetid i infrastruktur. Sånn sett tar det lang tid før materialer tas ut av bruk og samles inn. Men vi ser likevel et betydelig innslag materialer fra installasjoner som skal resirkuleres. Eksempelvis provisoriske ledninger i byggefase, oppgravde installasjoner pga feil eller ombygging og en del undervannsledninger som tas opp når ledningseier legger nye ledninger.

Vi ser også en del resirk-materiale fra ledninger i industri.

Les også: En spennende reise med PP-materialet – 100 prosent resirkulerbart

Et prosjekt gjennomført av NPG – den nordiske sammenslutningen av plastrørprodusenter – testet innsamling og sortering av plast fra byggeplasser. På kun 4-5 ulike byggeplasser samlet man på kort tid inn 11 tonn plast, der den største andelen var PE100-rør. Dette er høyverdig plast som bør – og nå kan – gå rett inn i materialstrømmen hos produsent igjen.

Bruksområder for resirk-plast

Det viser at potensialet er stort, også i infrastruktur. Men fortsatt må mye gjøres hva angår system for innsamling og sortering.

hallingplast-resirk-h-8187

Sverre Tragethon, daglig leder i Hallingplast AS.

Dette er fortsatt et nytt område, men med økende bevissthet. Standardene for produkter til infrastruktur vil framover tillate et større innslag av resirkulert råstoff i materialet, gitt at produsent kan dokmentere egenskaper og levetid.

Ingen av oss tror særlig på at resirkulert plast skal inn som råstoff i trykkrør. Men i trykkløse applikasjoner som overvann, avløp og kabelrør kan det være desto mer aktuelt. Den nye fabrikken representerer en investering på 150 millioner kroner. I tillegg investerer vi 150 millioner til i den eksisterende fabrikken. Den tunge investeringen og den nye fabrikkens muligheter i sirkulærøkonomien føyer seg naturlig inn i Hallingplasts historie.

Viktig satsing for Hallingplast

Selskapet har flere ganger gjennom historien tatt store grep og investeringer. I 2008 gjorde vi det største til da, ved å investere i ny fabrikk, et nytt forretningsområde og bein å stå på i Wopas-satsingen, ny materialkunnskap og ny kapasitet. Om vi ikke hadde gjort det, hadde vi ikke kunnet vokse som vi har gjort årene etterpå. Den nye resirk-fabrikken er et like stort og viktig skritt, som gjør at vi rigger oss for de neste 20 årene.

For oss i Hallingplast er det viktig å ta ansvar for det vi holder på med. På vei inn i sirkulærøkonomien vil vi hjelpe våre kunder til å ta produktene tilbake i et sirkulært kretsløp. Det skaper også nye forretningsmuligheter og nye arbeidsplasser for oss å sørge for at brukt plast kommer inn i nye produkter med høy kvalitet og kan sendes ut til relevante markeder.

For meg personlig har det vært utrolig spennende og moro så hvordan denne satsingen bygger en stolthet internt hos oss. Det har drevet et engasjement og en kreativitet jeg er veldig stolt over å ha i vår bedrift. Det er også moro å se hvor opptatt folk eksternt også er av denne satsingen. Det er ikke alltid man kan jobbe sammen, men vi ser mange kommuner, rådgivere og entreprenrøer som ønsker å gjøre rett.

Vi håper norske ledningseiere vil se positivt på utviklingen mot mer bruk av resirkulert plast. Vi skal lage det som blir noe av verdens beste resirk-granulat til plastrør og -rørdeler. Jeg gleder meg til å se hvilke bruksområder dette råstoffet skal finne. Vi tar et stort skritt med denne satsingen, men vi er fortsatt bare i en startfase.

KILDE: Rørbloggen / Hallingplast