Norsk Vann varsler dobling av VA-gebyrene

Bildet: - Vi som nasjon skyver store utfordringer foran oss og overlater til kommende generasjon å ta regningen, sier direktør i Norsk Vann, Thomas Breen

For å sikre innbyggerne nok rent drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann, må norske kommuner de neste 20 årene oppgradere og bygge ny infrastruktur for 332 milliarder kroner. Det betyr en dobling i avgiftsnivået i deler av landet og en tredobling i Nordland, Troms og Finnmark, samt Møre og Romsdal.

Publisert: 24 Feb 2021

Det kommer fram i en pressemelding fra Norsk Vann, som presenterer en ny rapport om «Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2021-2040», utarbeidet av Norconsult og SINTEF, viser at investeringsbehovet har økt med over 50 milliarder siden 2017, da forrige rapport om temaet ble laget.

- Riktignok har flere store prosjekter knyttet til vannforsyning, vannrenseanlegg og avløpsrensing kommet i gang i perioden, men dette er ikke nok til å hindre at landets samlede investeringsbehov i sektoren fortsetter å vokse med urovekkende takt. Det betyr at vi som nasjon skyver store utfordringer foran oss og overlater til kommende generasjon å ta regningen, sier direktør i Norsk Vann, Thomas Breen.
Befolkningsvekst, myndighetskrav, håndtering av klimaendringer, økte krav til forsyningssikkerhet og økende behov for å fornye deler av et aldrende ledningsnett, er faktorer som driver frem behovet for investeringer.

Lekkasjer og gamle rør

Den største andelen av investeringsbehovet er knyttet til ledningsnettet for drikkevann og avløpsvann, et nett som utstrakt ville nå 7 ganger rundt ekvator. Ledningsnettet bygges ut kontinuerlig, men samtidig er det stort behov for å bytte ut gamle ledninger som skaper stadige utfordringer for sikker leveranse av drikkevann og fare for at urenset avløpsvann havner på avveie.
- Rapporten er basert på nye og mer presise analyser av den tekniske tilstanden på ledningsnettet, aldersfordeling, konsekvenser av klimaendringer, endringer i befolkning og vurderinger av planlagte nyanlegg i årene som kommer. Konklusjonen er at det er behov for å investere 81 milliarder kroner i ledningsanlegg for drikkevann, og 114 milliarder kroner i ledningsanlegg for avløp frem mot 2040, forklarer Breen.
I tillegg må det investeres 65 milliarder kroner i eksisterende og nye vannbehandlingsanlegg, og 72 milliarder kroner i avløpsrenseanlegg for å oppfylle rensekrav og sikre natur og miljø.

Må forvente kraftig gebyrvekst

Økte investeringer vil slå ut i kraftig gebyrøkning for abonnentene. Gjennomsnittlig gebyr for norske husholdninger vil om lag dobles fra dagens nivå på 9 500 kroner inkl. mva. For Nordland, Troms og Finnmark, samt Møre og Romsdal viser rapporten at det kan bli snakk om nærmere tredobling av gebyrene fram mot 2040. Lavest gebyrvekst vil Oslo og Viken ha, der det er mange mennesker å fordele investeringskostnadene på. For den enkelte innbygger er gebyrveksten avhengig av hvor mye kommunen deres allerede har investert i løpende utbygging og vedlikehold, og hvor mange abonnenter som skal være med på å dele regningen.

Regionale forskjeller

- Rapporten viser at det er betydelige regionale forskjeller, og det bør skape politisk bekymring også på nasjonalt nivå, mener Breen. Forskjellene forsterkes av andre faktorer som går i distriktenes disfavør, som tilgang på nok og riktig kompetanse og kapasitet til å planlegge, prosjektere og gjennomføre prosjekter i denne størrelsesorden sammen med lokalt næringsliv, muligheten til å standardisere løsninger og utvikle innovasjoner og teknologiløsninger, evne til å håndtere konsekvenser av villere og våtere klima som rammer vilkårlig, for å nevne noen. Det gjør at vi reiser spørsmålet om ikke statlige tilskudd bør vurderes for den storstilte satsingen som mange kommuner står overfor, slik det ble gjort for å få fart på investeringer i avløpsrensing på 1970 og -90-tallet. Det vil sikre at vi kommer raskt i gang med den store jobben vi som nasjon har foran oss, bidra til å bremse usosial gebyrvekst, og sikre at kommende generasjoner ikke overtar enda større utfordringer og kostnader, sier Breen.

Myndighetene må våkne!

- For å lykkes trenger kommunene et godt rammeverk som setter dem i stand til å investere innbyggernes penger i gode, langsiktige og bærekraftige løsninger. Regjering og Storting kan ikke lenger ignorere bransjens innspill om utfordringene knyttet til en fragmentert og ukoordinert stat, med uklare og ofte kryssende ansvars- og myndighetsroller, og manglende avklaringer på sentrale og dimensjonerende områder som slambehandling og overvannshåndtering. Når nå staten tvinger fram en storstilt utbygging av renseanlegg så må også staten få på plass rammeverket for dette, mener Norsk Vann-direktøren.