Lykkes i lekkasjejakten

Bildet: Lekkasjesøker Sander Henry Johnson er utdannet rørlegger, og gamer på fritiden. Nå er han iferd med å pakke ned utstyret etter nok en vellykket lekkasjejakt. Foto: Inger Anita Merkesdal

Lekkasjesøk på drikkevannsledningene er et prioritert område i Oslo kommune. Lekkasjejegerne investerte nylig i nytt utstyr. Bli med på lekkasjefunn!

Publisert: 29 Nov 2022

Sted: Maridalsveien, Oslo.
Tid: Lunsjtid siste fredag i oktober 2022.
Tilstede: Lekkasjesøkerne Sander Henry Johnson og Ole Christian Karlsen, samt gruppeleder Kenneth Skullerud, alle fra vann og avløpsetaten i Oslo (VAV).

En seksjon av veien, ved et t-kryss er sperret av. Tvers over veien og litt oppover er en dagligvarebutikk. Trafikken går tett. Et kumlokk ligger på asfalten og fra kummen strømmer lyden av rennende drikkevann mot oss. Lyden, som skyldes en lekkasje på drikkevannsnettet, er høy nok til å overdøve det meste av trafikkstøyen.

Det var denne lyden overvåkingsparken Skulleruds medarbeidere lyttet seg frem til. Da riktignok uten å vite hva de lette etter og uten hvor det lakk.

Resultat av systematisk lekkasjesøk

Gruppen Kenneth har ansvar for heter Funksjon lekkasjesøk. De er foruten ham 12 lekkasjesøkere samt en funksjonsleder, en saksbehandler, en fagansvarlig og en fagansvarlig overvåkningsutstyr. I over ti år har de lekkasjelyttet med mikrofoner og batteripakker, strategisk plassert. Det siste året har de også benyttet korrelerende overvåkingsmikrofoner. Med disse kan de lytte seg frem mot punktet for lekkasjen. Nå står vi i veikanten fordi alarmen gikk etter at to av mikrofonene varslet lekkasje.

– Vi gikk inn på soneregnskapet og så at forbruket loggerne registrerte hadde steget med to liter om natten, sier Kenneth Skullerud til www.rin-norge.no

To liter dreier seg om to liter per sekund. Ifølge fagmannen er det ikke all verden i Oslo. Men det er nok mye for mange andre og i dette tilfellet er det tilstrekkelig til å danne kloakkstopp.

Drikkevann i avløpet

Kummen lekkasjesøker Sander Henry Johnson har åpnet er en felleskum. Kumkartet på iPaden forteller ham at den er fra 1931. Nederst i kummen er en åpen kloakkrenne, over denne er et kryss med vannledninger i tre retninger. Fra det ene strømmer drikkevann. Oppstrøms lyttet Johnson seg frem til lekkasjen ved hjelp av settet med korrelerende mikrofoner, som han nå er i ferd med å pakke tilbake i bilen. Også den er strategisk plassert, for å gi et trygges og mest effektivt arbeidsområde. Likevel står Ole Christian Karlsen på andre siden av veien for å passe på trafikken. Mye av arbeidet de gjør kunne strengt tatt vært utført av en person på jakt etter lekkasjer. Av HMS-grunner arbeider fagfolkene som regel to og to. Det meste av arbeidet deres gjennomføres i vei. Når lekkasjesøkeren konsentrerer seg om å lytte i høretelefonene og stirrer ned i asfalten, er det ikke mulig å samtidig ha kontroll på biltrafikken.

Sander Henry Johnson peker ned i kummen. Det begynner å haste. Vannstrømmen er såpass den er i ferd med å føre til kloakkstopp. Og dette dreier seg om renset drikkevann, fra Maridalsvannet.

I den gamle felleskummen er strømmen av drikkevann såpass stor at vannet er i ferd med å føre til kloakkstopp. Drikkevannet flommer ut til venstre for stigen. Foto: Inger Anita Merkesdal

Teknologi er gøy!

I tillegg til å marklytte seg frem til lekkasjen og kontrollere at det ikke er koblet private ledninger på vannledningen, har Sander Henry Johnson merket hvor han mener lekkasjen er. Det gule krysset i asfalten er tydelig.

Rutinert vipper han på plass kumlokket, og gjør seg klar til å kjøre videre. Han har arbeidet som lekkasjejeger siden januar, og trives.

– Hva er det som får en ung mann som deg til å velge å jobbe med dette?

– Det handler om teknologi og det er gøy med sensorer og ting og tang! Utstyret gjør at jeg kan lete frem lyd og lekkasjer på pc-en min. Dette nye utstyret gjør at vi finner og får tettet SÅ mange flere lekkasjer – hvis du kan bruke utstyret riktig da!

Lekkasjelytteren står mellom de åpne bakdørene på bilen sin, henter frem noe som ser ut som et doktor-stetoskop og smiler.

– Dette brukte de før. Datateknologien og lytteutstyret vårt er en helt annen verden, forteller han.

Sander er utdannet rørlegger. På fritiden er han gamer. Mannen er som skapt for jobben. Inne i bilen har han kontoret sitt. På kontorpulten står en stor skjerm og flere små. Han har rekke el. uttak og en romlig, lys arbeidsplass.

Bildet: Lekkasjesøker Sander Hennery Hansen i kontoret sitt. Her har han gode skjermer og full oversikt. Foto: Inger Anita Merkesdal

God dataforståelse

– IKT-kunnskap var et høyt prioritert kriterium i ansettelsesprosessen, da Sander fikk jobben hos oss. Vi ønsker å bruke stillingen hans i overvåkingen. Det blir mye mengdemåling, analyse, dataprogrammer og annet arbeid på pc. Det som først og fremst var viktig da vi ansatte ham, var å finne en som er motivert og har god dataforståelse, forklarer Kenneth Skullerud.

Nå når lekkasjen er funnet, registreres denne internt hos VAV, så utbedres lekkasjen av kommunens rørleggere.

Bildet: Gruppeleder Kenneth Skullerud og lekkasjesøker Ole Christian Karlsen. Foto: Inger Anita Merkesdal

Bildet: Lekkasjen lå ikke langt fra den åpne kummen. Foto: Inger Anita Merkesdal

Fakta om utstyret:

VAV kjøpte nylig inn utstyr for ca. 3 millioner kroner. Dette består av 95 hydrofoner, for å lytte i vannrørene, og 150 mikrofoner, for utvendig lytting. Mikrofonene settes ut planmessig. Noen prioriteres til større områder hvor det er grunn til å tro at det er mye lekkasje, som de har liten oversikt over. Andre prioriterte områder er soner hvor bruddhistorikken tilsier at det er potensialer for nye brudd. Loggerne settes også ut i områder som ikke er en del av kommunens rehabiliteringsplan, og steder hvor utstyret sparer kommunen for nattarbeid og trafikkdirigering. Det er i tillegg aktuelt å benytte utstyret strategisk på ledninger en er spesielt avhengig av at fungerer.

Hydrofonene benyttes til innvendig lytting der de utvendige mikrofonene ikke har like god effekt. Dette er blant annet i nye hovedvannrør av plast, hvor det er tilkoblet stikkledninger fra 1930 og frem til i dag. De gamle ledningene lekker like mye som før. Der er det høyaktuelt å lytte fra innsiden av plastledningene.

OPPFØLGING: Første arbeidsdag etter intervjuet i Maridalsveien ble lekkasjen utbedret. Lekkasjen skyltes en langsgående sprekk i vannrøret. At det lakk såpass lite som 2 liter i sekundet, skyldes det nok at ledningen ligger i leire, som tetter godt.

KILDE: Denne artikkelen ble først publisert på fagsidene til Rørinspeksjon Norge, www.rin-norge.no