- Hjertesukk fra en fagidiot

Bildet: Sturla Ingebrigtsen, Head of R&D, TROX Auranor AS. Foto: Trond Schieldrop

FAGARTIKKEL: - I en litt opphetet diskusjon for en tid tilbake fikk jeg følgende beskylding: «Alltid skal du være sånn inneklimaets vokter». Jeg kunne ikke kontre med annet enn at det var den største hedersbetegnelsen jeg kunne ha fått!

Publisert: 14 Mar 2024

Av Sturla Ingebrigtsen, Head of R&D, TROX Auranor AS

Der og da var beskyldningen negativt ladet, men vi kom til enighet til slutt. Temaet var oppvarming via ventilasjon, i et område med kaldt klima, for omsorgsboliger med sårbare mennesker.

Viktig å ta med hele inneklimabegrepet

Med 2 lærebøker innen ventilasjonsfaget på CV-en kan jeg nok være ekstra oppmerksom på hvorfor vi installerer ventilasjon i utgangspunktet, og hvis noen skulle være usikker på dette så er det for å skape et godt inneklima! Her er det dessuten viktig å ta med hele inneklimabegrepet, og det er her mitt hjertesukk ligger. Stadig ser jeg forskningsrapporter som har forsket på en liten del av inneklimaet, eksempelvis at vi klarer å oppvarme med ventilasjon – og klare å skape stabile temperaturer i rommene – og så blir dette fremstilt som at man oppnår godt inneklima… Har vi egentlig det?

For å gi en oppsummering om hva som ligger i inneklima-begrepet så er dette:

• Termisk miljø (lufthastighet, strålingsasymmetri, luftfuktighet, lufttemperatur, etc.)

• Atmosfærisk miljø (gasser, lukter, partikler, etc.)

• Akustisk miljø (lydtrykknivå, etterklangstid, etc.)

• Aktinisk miljø (dagslysnivå, lyskildens fargespekter, radon, etc.)

• Mekanisk miljø (ergonomi, sittestilling, etc.)

I tillegg kan vi legge til estetisk miljø o psykososialt miljø, og da får vi det som omtales som innemiljøets syv søstre.

«Renvasket» som oppvarmingsprinsipp

Hvis denne artikkelen handlet om naturlig eller hybrid ventilasjon, kunne vi pekt på problemstillinger innenfor både termisk, atmosfærisk og akustisk miljø, og utfordringen med disse systemene er at vi har lite kontroll for å løse problemet. Trekk (termisk miljø) oppstår pga. for kald uteluft kommer gjennom åpninger uten kontroll på menge/hastighet, problemer med partikler og pollen (atmosfærisk miljø) gir problemer for personer med allergi, og støy utenfra (akustisk miljø) er vanskelig å hindre. For å nevne noe!

I denne artikkelen ønsker jeg å gå tilbake til oppvarming via ventilasjon, som nå har blitt «renvasket» som oppvarmingsprinsipp i Norge. Det foreligger noen forskningsrapporter på at man oppnår god omblanding, jevn lufttemperatur, og liten temperaturgradient, selv om oppvarming skjer via ventilasjon. Også leverandøren som jeg representerer har produkter som gir like gode resultater, så hva er da problemet?? Problemet ligger i nivået av relativ fuktighet vi får i slike lokaler med oppvarming via ventilasjon. Her biter de fysiske lovene oss i baken.

Tvunget til å øke luftmengden på de kaldeste dagene

Folkehelseinstituttets rapport 2015:1 Anbefalte faglige normer for inneklima stadfester at ekstrem lav luftfuktighet bør unngås, og oppgir 20% RH som nedre grense.

I fagboken Enøk i bygninger (Novakovic et al., 2007) finner vi følgende oversikt over problemer knyttet til relativ fuktighet:

Hvilken relativ fuktighet blir det når vi varmer ved hjelp av ventilasjon? I kontorbygg med oppvarming med ventilasjon har jeg målt relativ fuktighet på 6 % på kalde dager, og jeg snakket med en forsker på emnet som har målt 4 % i samme type bygg (hun sendte da måleutstyret til kalibrering pga. hun trodde det var feil, men fikk tilsvarende resultat etter kalibrering også). Så dette er et reelt problem!

I tradisjonelle anlegg med oppvarming via radiator så senkes oftest luftmengden på vinteren i behovsstyrte anlegg, siden det er kjølebehovet som trigger de høyeste luftmengdene (det er sjelden bruker klager på tung luft på vinteren). I anlegg med oppvarming via ventilasjon blir man tvunget til å øke luftmengden på de kaldeste dagene, for vi kan ikke ha for stor overtemperatur på tilluften i forhold til rommet (for da når vi ikke full omrøring). Forskningsprosjektet FORKLIMA gir en anbefaling om maks 3 °C overtemperatur, og da er konsekvensen at luftmengden må økes for at tilstrekkelig varmeeffekt skal gis til rommene. Dvs. vi tørker ut luften mer enn med et tradisjonelt anlegg.

I min lærebok Ventilasjonsteknikk 1 finner man følgende tilstandsendringer i Molière diagrammet gjennom en roterende gjenvinner (oppvarming av tilluften gjennom varmebatteriet er ikke medtatt):

Den blå kurver vise endring i tilstanden på avtrekksluften, og den rød viser endring i tilstanden på tilluften. I teorien flytter vi en god del fuktighet fra avtrekksluften til tilluften via varmegjenvinneren. Problemet er når vi ventilerer ut fuktigheten i inneluften, samtidig som fuktproduksjonen i inneluften er begrenset, blir resultatet i Molière diagrammet i stedet (oppvarming av tilluften til 23 °C i varmebatteri er medtatt, høyere tilluftstemperatur = enda tørrere luft):

Som vi ser av det korrigerte diagrammet, med riktig relativ fuktighet i avtrekksluften, blir tilluften ekstrem tørr.

Hva er resultatet av tørr luft?

 Fuktopptaket fra kroppen øker, så vi opplever det kaldere (enn hvis relativ fuktighet har vært høyere med samme temperatur) – paradoksalt nok

• Man opplever tørre øyne, og mange plages hvis de bruker linser

• Tørre slimhinner som gir økt risiko for smitte

• Utfordrende for personer med eksem, psoriasis, astma, etc.

Det er samme utfordring som for temperatur, hvor folk er forskjellig og har ulikt nivå for optimal temperatur, så reagerer også forskjellig på relativ fuktighet. Noen er sensitive og reagerer tidlig på lave verdier, mens andre ikke reagerer like sterkt.

Hva skal vi så gjøre – skal vi starte med befuktning?? Svaret på det, fra mitt personlige synspunkt, er entydig NEI!! Befuktning er dyrt i installasjon, dyrt i drift, krevende under service, og en potensiell inneklima-bombe om vedlikeholdet er dårlig. Her skal vi tenke oss veldig godt om før vi installerer noe.

Mine råd blir derfor:

• Vurder uteklima. Hvilken utetilstand (temperatur og fuktighet) er det normalt at vi har på vinteren?

• Kan de som plages på kalde dager ha hjemmekontor, slik at de kan unngå et dårlig inneklima på disse dagene?

• Vurder fuktproduksjonen i lokalene som er planlagt med oppvarming via ventilasjon. Fuktproduksjon fra personer er marginal (0,5 – 1,0 liter/døgn finner man som tommelfingerregel), men lavere aktvitetsnivå gir lavere fuktavgivelse.

• Vurder hvor sårbare disse personene er, og hvilken konsekvens det kan få om det blir økt risiko for smitte av sykdom ved ekstra lav fuktighet.

Hvis man skal ha oppvarming via ventilasjon er det viktig at man er klar over hvilken påvirkning dette får på relativ fuktighet i bygget, og hvilken konsekvens dette kan gi for brukerne. Brukere og driftere bør informeres om dette, slik at de vurdere tiltak på ekstra kalde dager – eller for ekstra sårbare personer. Tiltak for å øke fuktigheten i lokalene bør også vurderes, selv det her er vanskelig å finne gode og sikre tiltak – uten for stor kostnad eller risiko.

Mindre uttørking av luften

På utstyr-siden er det viktig å installere ventiler med veldig god induksjon (eksempelvis TROX sin Orion-LØV), og vite at ventiler i taket er bedre enn ventiler i vegg, siden man er sikrere på å få god omrøring.

Helt til slutt; hva med kjølebafler med oppvarming – gir de samme problem? Svaret på dette er nei. I en kjølebaffel (også med varmefunksjon) brukes tilluften for å skape en funksjon slik at romluften blir ført gjennom et batteri og varmet/kjølt, for så å bli tilført tilbake til rommet igjen. Romluften sirkulerer gjennom baffelen med en begrenset tilluftsmengde, noe som gir mindre uttørking av luften.