Gjør pandemi og strømpriser inneklima til en partyvinner?

Illustrasjonsbilde: Getty Images

KRONIKK: Det er bare å innrømme det: «Ventilasjon og inneklima» har ikke alltid vært det svaret på «hva driver du med, da?» som har gitt mest positiv respons i festlig lag.

Publisert: 3 Mar 2022

Av Sverre Holøs, SINTEF Community

Muligens litt mer interessevekkende enn momsregnskap og veioppmerking, men godt under hjernekirurgi og klesdesign. Antakelig er ikke hovedmotivasjonen for å arbeide i en bransje som leverer best når sluttproduktet ikke merkes, at man forventer å oppnå noen slags stjernestatus. Så de fleste av oss kan leve godt med dette. Likevel bør det være positivt for oss at det plutselig er mer interesse for det vi driver med enn på lenge, også om ikke all oppmerksomhet har en udelt positiv innfallsvinkel.

To åpenbare interessedrivere er pandemien og strømprisene. Vi har sett en markant endring av forståelsen for at ventilasjon har betydning for smitterisiko – fra WHO i mars 2020 meldte at Covid 19 kun ble spredt med store dråper og kontakt med overflater – til oppdaterte anbefalinger som understreker at ventilasjon er et viktig virkemiddel for å redusere smitterisiko. Vi har også sett en økt interesse for hvor mye strøm som brukes til å drive ventilasjonsanlegg, og om det er mulig å spare penger ved å ventilere mindre når strømmen er dyrest.

I begge disse driverne ligger det muligheter og trusler. En forståelse for at ventilasjon kan ha mye viktigere helseeffekter enn at vi av og til opplever tørre slimhinner og ubehagelig lukt, bør være et godt utgangspunkt for å heve anseelsen og kvaliteten på sluttproduktet: helsefremmende og produktivt inneklima. Samtidig må vi erkjenne at økonomi, forskriftskrav og komfort veier tungt når beslutninger tas. Forskning og utvikling innen VVS har i stor grad skjedd med energisparing som overskrift. Helseforskningen har på sin side tilsynelatende være mindre opptatt av (inne-)miljørettet helseforskning enn det man var for noen tiår siden.

Dette har gjort oss gode på behovsstyring, vifteenergi og varmegjenvinning, men ikke fullt forberedt på et fokus på helse, smittevern og energipriser som ligner berg- og dalbanen på Liseberg. Mange ventilasjonsanlegg har allerede kapasitet til å levere store mengder frisk luft, og gode muligheter til å styre denne lufta dit den trengs. Dette er nettopp de egenskapene man vil ønske seg for å møte utfordringene fra aerosol smitte og variabel energipris. Det er for tidlig å gjøre den endelige evalueringen av hvordan pandemien har vært håndtert, men mye tyder på at betydningen av ventilasjon for å redusere smitte har vært undervurdert.

Dermed er det også lett å forstå frustrasjonen fra bygningseiere som har hatt mulighet til å iverksette effektivt smittevern, men har blitt møtt samme restriksjoner som alle andre i samme bransje. Også frustrasjonen hos lærere som har måttet møte elevene i dårlig ventilerte klasserom – eller klasserom der de ikke aner noe om ventilasjonen – er lett forståelig. Når vi ser framover må vi jo håpe at det er lenge til vi får neste pandemi, men vi kan være helt sikre på at forkjølelsene vil stå i kø når skoleferien er over og at influensasmitten ligger på lur litt lenger fram. Jeg tror det vil være et godt grep å synliggjøre viktigheten av god inneluft overfor brukerne.

En innfallsvinkel som er foreslått av fagdirektør Mads Mysen i GK er «koronapass for bygninger», der man dokumenterer at ventilasjon og eventuelt andre smittehindrende tiltak er iverksatt. En annen mulighet er å informere brukerne om luftkvalitet – i praksis CO2-innhold. Varsellamper som på tyske universiteter, informasjonsskjermer eller informasjon på mobiltelefon er tre muligheter for slik synliggjøring. En uformell gruppe med representanter fra pasientorganisasjoner, universitets- og forskningssektoren og leverandørindustrien har satt i gang et arbeid for å anbefale retningslinjer for slik synliggjøring, og helseministeren har allerede bekreftet i Stortingets spørretime at måling av CO2-innhold er et godt tiltak for å sikre at ventilasjonen er tilstrekkelig.

I svaret fra ministeren nevnes også HEPA-filtrering av romluft som et supplerende smitteverntiltak. Luftrensere med HEPA-filter er en forholdsvis godt dokumentert teknologi som antakelig har et potensiale som smitteverntiltak når det er mye smitte i samfunnet, men vi mangler gode retningslinjer for hvordan vi best kan utnytte dette sammen med bygningens ventilasjonssystem. Dette må vi forvente å bli utfordret på framover. På samme måte må vi regne med å bli utfordret av brukere som ønsker mer kontroll over eget inneklima, byggherrer som ønsker å minimalisere material- og energibruk til klimainstallasjoner, arkitekter som ikke ønsker å bruke verdifullt volum til kanaler, håpefulle selgere av ymse utstyr som påstås å bidra til godt inneklima, og ikke minst driftspersonell som skal få det hele til å fungere.

For å komme godt ut av det som bransje på lang sikt, tror jeg det vil være fornuftig å satse mer på helse enn komfort, mer på effekt og klimagassutslipp enn på energi, og mer på robuste og fleksible løsninger enn optimalisering etter snevre forutsetninger. Med å satse tenker jeg både på hva vi forsker på, hva vi utvikler for, hva vi produserer, og ikke minst hva vi kan vise sluttbrukeren at vi har fått til. Vi vil bli kikket i kortene.

Hvis vi har gode kort på helse, klima og de andre bærekraftmålene, så har vi en vinnerhånd. Som antydet i overskriften; ventilasjon og inneklima kommer ikke til å bli kjedelig!

Denne kronikken kan du lese i Byggfakta nr. 2, som snart er ute hos abonnentene. Ventilasjon og inneklima er hovedtema i VVS-delen av bladet denne gang.

VVS aktuelt er nå en integrert del av Byggfakta, i form av en egen VVS- og VA-bolk med reportasjer, intervjuer, fagartikler, bransje- og prosjektnyheter. Ikke abonnent på fagbladet Byggfakta? Kontakt oss gjerne for et uforpliktende prøveabonnement, eller tegn ditt abonnement her