Fra kum til sky med ny teknologi

Bildet: Slik ser korrolatoren ut. En liten sylinder med en diameter på 40 mm og utstyrt med en liten antenne for dataoverføring til skyen. Foto: Odd Borgestrand

HALLINGTREFF 2022: Lekkasjeprosenten skal ned i norsk vannbransje. Ny teknologi, ved bruk av kunstig intelligens, er tilgjengelig for å nå målet om redusert vanntap.

Publisert: 16 Jun 2022

Av Odd Borgestrand

Et av selskapene som satser på korrolerende lydloggere for å oppdage vannlekkasjer er det TESS-eide selskapet PSO i Tananger utenfor Stavanger. Daglig leder Thomas Engen har jobbet med lekkasjesøk de siste 12 årene, og mener den nye teknologien ved å ta i bruk det såkalte «narrow band» IoT er det største framskrittet innen lekkasjesøk på mange år.
- Vi opplever at mange av de små kommunene helst ikke vil snakke om lekkasjer i eget ledningsnett, og dessverre er det et faktum at mange av disse kommunene heller ikke snakker sammen om dette temaet. Vi må ta i bruk tilgjengelig teknologiske løsninger for å redusere det enorme vanntapet. Det kommer en dag der vann blir en etterspurt vare også i Norge, sier Thomas Engen.

Signaler i skyen

En korrelerende lydlogger med ny teknologi gir nye muligheter. Selve lydloggeren er produsert i rustfritt stål og har en diameter på 40 millimeter. Loggeren kan stå nedsenket i vann i hele sin levetid og er utstyrt med et batteri som varer i inntil fem år, og enkelt kan skiftes ut i felt. Loggeren er utstyrt med en antenne som monteres i kumringen under lokket, og som sender signaler opp i skyen uten nedetid.
- Dekningen er betydelig bedre enn ved å bruke eksempelvis 4G-nettet, hevder Engen.
- Det betyr at de nye loggerne kan settes ut i felt på steder som tidligere var uten dekning. Hver morgen vil operatører motta en epost med rapport om endringer siste døgnet i de ulike vannsonene som er satt opp med de nye lydloggerne. Tidligere ble lydlogging tolket på det aktuelle stedet, mens det nå blir overført til skyen og kan hentes ned til datamaskinen eller nettbrettet på kontoret eller hjemmekontoret bare sekunder etter at lydfilene er lastet opp på systemets server. Dette åpner for at vi i framtida vil få tilgang til alltid oppdatert software og ny måte å behandle data på som også på sikt vil fortelle om størrelsen på lekkasjene, sier Engen videre.

Pilotkommuner

Fagleder for aktiv lekkasjekontroll i Godt Vann Drammensregionen, John Henning Haugsnæs, forteller at de har stor tro på det nye lekkasjesøk-systemet, som kom til Norge høsten 2020.
- Vi var på leit etter ny teknologi uten nedetid, og sammen med Sandnes kommune er vi nå piloter for et system basert på NB-IoT teknologien. Så langt har vi bare positive erfaringer, sier Haugsnæs, som også deltok på årets Hallingtreff for å svare på spørsmål om systemet.
Godt Vann har valgt å sette ut 58 loggere med opptil 400 meters avstand i de områdene hvor ledningsnettet er mest utsatt. Etter at aktivt lekkasjesøk ble satt på agendaen i de seks kommunene i Drammensregionen er vanntapet nær halvert.
- Det unike her er at lekkasjelytterne har en automatisk korrelasjon, altså en pinlig nøyaktig lokasjon mellom samtlige loggere i systemet. Det er fortsatt forbrukssonene som er nummer èn i grovsøk, og deretter kommer loggerne som nummer to. Det er en stor fordel med loggere siden vi kan gå rett på lekkasjene i en stor forbrukssone, forklarer Haugsnæs.

Økt effektivitet

- Tid har vi aldri nok av, og med fire mann som dekker hele regionen bestående av seks kommuner, er den nye teknologien viktig for oss både med tanke på tidsbruk og dermed effektivitet, sier Haugsnæs.
- Vi har de siste årene funnet de «lette» lekkasjene. Nå jakter vi på de mer skjulte lekkasjene gjennom dette systemet. Nå får vi automatisk opp et varsel på de sonene som har et unormalt høyt vannforbruk og kan dermed gå rett inn i det aktuelle området og analysere situasjonen, sier han videre.

Bildet: Daglig leder i PSO, Thoma Engen med demonstrasjon av korrolerende lydloggere for lekkasjesøkerne Flemming Larsen og Rune Espedokken i Godt Vann, Drammensregionen i forkant av årets Hallingtreff. Foto: Odd Borgestrand

God sikkerhet

Sikkerheten i ledningsnettet blir ivaretatt mot eventuell sabotasje eller innbrudd fra uvedkommende ved at hver enkelt operatør må logge seg inn på systemet med brukernavn og passord. Det er ingen interaksjon med kartverk eller nettverk til det enkelte vannverket som benytter metoden. Dette er et «lukket system» som sørger for 100 prosent oppetid på den oppgaven som skal utføres, - nemlig å søke etter lekkasjer, forklarer Thomas Engen.

Må ta ansvar

Han er bekymret over at svært få kommuner i Norge har dedikert personell for lekkasjesøk. Få kommuner har dessuten personell med kunnskap til å bruke det utstyret de eventuelt har kjøpt inn. Dette systemet vil kunne gi disse kommunene en sikker analyse av lekkasje-forekomstene uten at det er en graveanvisning.
- Etter min mening bør jobben med å leite etter nåla i høystakken være over når man kan ta i bruk kunstig intelligens og ny teknologi i stedet. Jeg mener det er en ansvarsfraskrivelse dersom man ikke tar vanntapet i den enkelte kommune på alvor, sier Engen.