- For svakt miljøfokus i strømperenovering

Bildet: Armert glassfiber, som i dag benyttes i produksjon av blant annet fly, raketter, racerbiler og ledningsnett, vil ikke bli gjenstand for utvikling dersom man skal fortsette med dagens krav til ringstivhet, mente Hendrik Panman.

- Tiden er inne for å redigere VA-Miljøblad nr 91 «Strømperenovering av avløpssystem», dersom ledningseiere skal ta miljøet på alvor.

Publisert: 22 Jun 2021

Det hevder NoDig-leder i Kjeldaas AS og styremedlem i SSTT, Hendrik Panman.

Det var i forrige ukes episode av «ledningsfornyelse minutt for minutt» Pandman gikk kraftig ut mot dagens krav til ringstivhet i avløpsledninger.

Miljøfokus

- Vi er alle glad for et sterkt fokus på miljø. Det betyr for vår bransje at vi skal ha gode produkter som skal vare i 100 år. Dersom man går inn med langt tykkere vegger på foringer enn det som er nødvendig bruker vi mer materialer enn nødvendig, både når det gjelder produksjon og transport. Eksempelvis betyr dette for en DN 1000 mm at vi kan klare oss med 12 mm tykkelse. På 100 meters lengde betyr dette en vekt på 8 tonn. Dersom vi skal følge VA-Miljøblad må vi opp i 15 mm, som betyr en vekt på 10 tonn. Altså 2 tonn ekstra for hver 100 meter, sa Panman.

Mange ekstra faktorer

- Strømpa skal dessuten produseres, transporteres og installeres. Dette medfører lengre installasjonstid og mer overpumping. Det blir en rekke ekstra faktorer vi må ta hensyn til samtidig som vi skal ha et sterkt fokus på langtidsverdien og at kunden beskriver hvilke styrke som er ønsket over en periode på 50 år.
- På lik linje med internasjonale standarder mener jeg også i Norge må beregnes en vekttykkelse ut fra en standard der grunnvannstand, overdekning og trafikklaster blir lagt til grunn. Alternativt er det helt greit å stille krav til ringstivhet, men da må det stilles krav til ringstivhet langtid. Da blir det en rettferdig konkurranse, og alle blir enig om hvilken styrke produktet skal ha etter 50 eller 100 års levetid, sa Panman videre.

Tar ikke hensyn til CO2-utslippene

- Dersom vi fortsetter med dagens krav tar man ikke hensyn til CO2-utslipp, og oppfordrer heller ikke til utvikling av nye materialer. Armert glassfiber, som i dag benyttes i produksjon av blant annet fly, raketter, racerbiler og ledningsnett, vil ikke bli gjenstand for utvikling dersom man skal fortsette med dagens krav til ringstivhet, mente Hendrik Panman.

Et utdrag av sendingen er lagt ut på Panmans LinkedIN-side, og du kan selv høre hva han sa her: https://www.linkedin.com/feed/update/urn:li:activity:6810938427039657984/

SSTTs redaksjon har bedt Norsk Vann om en kommentar til denne saken og rådgiver Kjetil Fuglund skriver dette i svaret fra Norsk Vann:

"VA/Miljø-bladene er på vei inn i historiens rekker. Norsk Vann er i full gang med å utvikle innholdet i det nye produktet Vannstandard, som skal erstatte VA-norm.no og VA/Miljø-bladene. I den sammenheng ser vi nærmere på laster og krav til styrke ved dimensjonering av strømper. Det blir viktig å skille på hva som er krav og hva som er anbefaling".

"VA/Miljø-blad nr. 91. oppgir en preakseptert løsning som innebærer en anbefaling på ringstivhet til strømper (SNkorttid = 5.000 N/m2, Slangtid = 2.000 N/m2). VA/Miljø-bladet åpner også for å avvike fra dette prinsippet og viser til noen eksempler. Flere ledningseiere er opptatt av at strømpen skal være «selvbærende» (tilnærmet samme styrke som nytt plastrør) og ønsker å stille krav til relativ høy korttids ringstivhet".

"Norsk Vann mener at et ev. krav til ringstivhet må fastsettes ut ifra et faglig ståsted. Ved innforing i rør, vil bla. tilstanden på eksisterende rør og ytre forhold ha betydning for hvilken ringstivhet som bør velges. Korttids- ringstivhet vil i mange tilfeller være av mindre dimensjonerende betydning. Langtids- ringstivhet vil i de fleste tilfeller være dimensjonerende. I arbeidet med Vannstandarden vil vi se nærmere på hensiktsmessige krav til dimensjonering av strømper", skriver Fuglund.

Hendrik Panman er genuint opptatt av denne problematikken, og kommer med følgende tilleggskommentar:

Preakseptert løsning

- Med bakgrunn i at kun få lednings-eiere/konsulenter har kunnskap om strømper, henvises i 90% av tilfellene til disse preaksepterte løsninger i konkurransegrunnlagene. Mest sannsynlig for at man føler seg trygg og for de andre er de skreddersydde løsninger neste ikke synlig. Se utklipp nedenfor, der man må trykke på linken «Se her» for å komme fram. Dersom man tar et utskrift av VA-Miljøblad nr 91, blir ikke den delen med og dermed, etter vår vurdering oversett.

Begrepet og funksjon av korttidsringstivhet

«Flere ledningseiere er opptatt av at strømpen skal være «selvbærende» (tilnærmet samme styrke som nytt plastrør) og ønsker å stille krav til relativ høy korttids ringstivhet.»

- At strømpen skal være selvbærende løses ved å angi at strømpen skal ha strukturell styrke og «alle» avløpsstrømper i Norge i dag klarer å tilfredsstille dette. Det er viktig å få fram hva som er funksjonen av ringstivhet korttid. Ringstivhet korttid er styrken strømpen har på dagen den blir installert / utherdet. Hvert produkt har en reduksjonsfaktor (sigefaktor) som innebærer at produktet blir svakere det eldre det blir. Noen produkter har en høyere reduksjonsfaktor enn andre. Hver strømpe har en reduksjonsfaktor som blir bestemt utfra en standard basert på en 10 000 timer test.

- Ringstivhet langtid definerer styrken strømpen skal ha over 50 år (design levetid). Iht VA blad nr 91 er den satt til 2000 N/m2 og vi er helt innforstått med dette. Det vi er total uenig i er at det samtidig skal oppfylles krav om korttid 5 000 N/m2. For det første er dette en verdi som kun gjelder på installasjonsdagen og for det andre at er den basert på en høy reduksjonsfaktor på 2,5. Det er produkter som må starte på 5000 for å tilfredsstille en styrke på 2000 over 50 år (designlevetid). Dersom man mener at denne kvaliteten over 50 år (designlevetid) på 2000 er for svak, må det settes krav til høyere ringstivhet langtid.

Etter vår vurdering er eneste funksjonen ringstivhet korttid har, er å ha et grunnlag for å beregne ringstivhet langtid. Dersom noen mener noe annet her, hører vi det gjerne.

- De skreddersydde løsninger er hovedsakelig basert på ringstivhet korttid og sier ikke noe om langtid. Dermed defineres styrken produktet skal ha på installasjonsdagen/når strømpen er utherdet. Det sier ikke noe om styrken produktet skal ha over 50 år design levetid og dermed etter vår vurdering en feil grunnlag. Det må være viktigst å vite kvaliteten ledningen har over 50 år (designlevetid).

- Etter min vurdering er hele misforstanden basert på definisjon av ringstivhet korttid. Som grunnlag benyttes tabellen som er brukt i VA blad 91, hvor jeg med lilla farge er angitt hva som er ringstivhet kort og lang. Først må vi bli enig om definisjonen med bakgrunn i denne tabellen. Når vi er enig om denne tabellen, gir resten seg selv. Det er verdien på 50 år som ledningseier må sette. Ut fra denne langtidsverdien, er det produktavhengig hvilke ringstivhet korttid man må har for å tilfredsstille det krav produktet skal ha over 50 år. Etter at produkt er installert, kan det kappes ut en rørstump og utføres det en test på ringstivhet korttid. Når man da bruker reduksjonsfaktor som produkt er godkjent for, får man langtidsverdien og vet ledningseier om han får den kvalitet han har bestilt, sier Paneman.

(Noen må starte på 5000 for å ha en styrke på 2000 og andre for eksempel 3500 for å ha en styrke på 2000.)

Sigefaktor (krypfaktor)

- Et annen definisjon som trenges utdypning er Sigefaktor (krypfaktor). Tror at ordet «reduksjonsfaktor» forklarer bedre hva disse begrepene innebærer, sier Paneman avslutningsvis.