«Fjernvarme-evangelisten»

Bildet: Det mangler ikke på engasjement når Trygve Mellvang Tomren-Berg holder foredrag om fjernvarmens fortreffelighet. Foto: Norsk Fjernvarme

PROFILEN: Et par timer i Frognerparken går fort når daglig leder i Norsk Fjernvarme, Trygve Mellvang Tomren-Berg, er samtalepartner. Det blir et energisk møte med journalisten og kommunikasjonsmannen som brenner for de gode historiene om urban energi og gjenbruk.

Publisert: 15 Jun 2021

Av Odd Borgestrand

I tidlig alder bestemte han seg for å bli journalist og ble tidlig interessert i samfunn og politikk. Etter hvert våknet også kulturinteressen, og han peilet seg derfor inn på et yrke som kulturjournalist. De første artiklene kom på trykk i ungdomsbladet til KFUK/KFUM, der han også avtjente siviltjeneste.

I påvente av å komme inn på journalisthøyskolen i Oslo sikret han seg en cand.mag i tysk mellomfag, statsvitenskap og teatervitenskap og tok også vakter på desken i Vårt Land, før han parallelt med studiene fikk en praksisperiode i Norsk Telegrambyrå. Her dekket han alt fra kultur til politikk og økonomi, og ble til slutt fast ansatt. Da tilbudet om jobb som Europa-korrespondent for NTB i Brussel kom, måtte han si ja.

Europa-korrespondent

- Å dekke Europa for NTB var en omfattende jobb, og klimapolitikk ble et av feltene jeg dekket. Jeg så at Norge har en sterk posisjon innen både fossil og fornybar energi.
Det var i Brussel jeg også lærte meg å lufte en radiator for første gang, forteller Trygve med et smil.
- Vi bodde i en trekkfull gammel leilighet, og for oss var vannbåren varme noe nytt. Vi hadde en norsk tilnærming til å slå på varmen. Det kostet oss dyrt. Anlegget var ikke luftet riktig, og dermed gikk telleren nærmest som et hurtigtog. Gassregninger skal man ta på alvor i Belgia og i store deler av Europa for øvrig, slår han fast.

ESA-formidler

Etter tre års journalistjobb var egentlig perioden i Brussel over, men familien hadde ikke lyst å reise hjem. Da ble NTB-journalisten tilbudt stilling som kommunikasjonssjef i EFTAs overvåkingsorgan ESA. Dette organet kontrollerer at EFTA-landene Norge, Island og Lichtenstein gjennomfører og følger reglene i EØS-avtalen, som igjen gir disse landene tilgang til EUs indre marked. ESA er uavhengig av EFTA-landene og ivaretar privatpersoners og bedrifters rettigheter etter EØS-avtalen. ESA har på dette området tilsvarende myndighet som Europakommisjonen i EU. Her fikk Trygve jobbe sammen med Per Sanderud, som under sin periode i Brussel ble kåret til en av de ti mektigste nordmenn i utlandet, og som med erfaring fra fem ulike departementer med rette kunne kalles en superbyråkrat før han ble direktør i NVE.

- Svært underkommunisert organ

- Det var både spennende og krevende å formidle gode historier fra ESA. Jeg så det om min oppgave å bli en god historieforteller, og det var nok krevende for juristene i ESA som ikke var vant med å snakke med omverden i særlig grad. Jeg var den første med journalistutdannelse i denne jobben, og måtte dermed gå opp ei utfordrende løype, men god støtte internt. Utfordringen for ESA er at selve organet har vært svært underkommunisert i Norge, men faktisk skjer det mye bra og mye viktig for norske bedrifter og privatpersoner.
- Visste du at svært mye av arbeidet i ESA handler om dyrevelferd og matsikkerhet, spør han der vi nyter en Take-away lunch fra kafeen Anne på landet i Frognerparken.

Et Bildet: Et par timer i Frognerparken går fort når daglig leder i Norsk Fjernvarme, Trygve Mellvang Tomren-Berg, er samtalepartner. Foto: Odd Borgestrand

Fra ESA til fjernvarme

Da Belgia-perioden på seks år var over så Trygve Mellvang Tomren-Berg seg om etter en spennende kommunikasjonsjobb innen energi og miljø. Egentlig var det litt tilfeldig at det ble Norsk Fjernvarme. - I forbindelse med min jobb i ESA hadde jeg besøkt daværende Hafslund Varmes nye biopelletsanlegg på Haraldrud, som hadde fått statsstøtte som måtte klareres i ESA. Det ble mitt første møte med fjernvarmen. Og da jeg et par måneder senere kom over annonsen hvor Norsk Fjernvarme søkte etter kommunikasjonssjef, ble jobbsøknad sent, sier Tomren-Berg.
Den stillingen hadde han i tre år, inntil han i fjor tok over som daglig leder etter Heidi Juhler, som har vært foreningens frontfigur siden 1998.

Engasjert i miljø og klima

- Jeg vil ikke betegne meg som en miljøaktivist, men har et sterkt engasjement for miljøet og klimautfordringene. Det er journalistgenet som trigger meg, og jeg er fortsatt opptatt av å formidle de gode fortellingene. Vår bransje må ta ansvar for vår belastning på klimaet. Regnestykket er ganske enkelt. Fjernvarme gir en stor miljøgevinst ved at vi utnytter overskuddsenergi, avlaster kraftnettet og bidrar til å fase ut fossil energi. Men vi må også formidle at vi kan ta nye skritt som bransje.
Heldigvis er det en del ildsjeler i denne bransjen som ønsker å redusere miljøavtrykket til et minimum, sier han videre.

Dialog med politikere

Trygve Mellvang Tomren-Berg liker å bli betegnet som lobbyist for klimaet, og innser at god dialog med politikere er en viktig del av jobben.
- Vår forening jobber på vegne av en bransje som selvsagt er opptatt av sine rammevilkår, og da må vi også sørge for at politikerne forstår bransjen. Her har vi mye å gå på, for fjernvarme og kjøling ligger ikke langt framme i folks bevissthet når vi snakker energi og miljø.
- Dessverre er det slik at vår suksess nesten er blitt en ulempe når det handler om oppmerksomhet. Rørene ligger gjemt i bakken, og vi er ikke synlig i folks bevissthet. Vindmøllene synes godt og skaper debatt fordi de er plassert ute i naturen. Solcellene synes også godt. Folk vil ikke ha det som virker skjemmende i egen bakgård. Men vi er der allerede. Der er vi sammen med vann og avløp, som også er en del av den kritiske infrastrukturen. Derfor må vi kjempe om oppmerksomheten, og igjen kan vi fange den ved å fortelle de gode historiene, sier journalist Trygve, som svært gjerne vil røpe at det er noe på gang i formidlings-vinduet.

Historieforteller

Det tar ikke mange minuttene før han med stor innlevelse gir oss et innblikk i en historiefortellingsportal på nett.
- Vi vil fortelle nære historier som angår folk i byene. Her kommer det fortellinger om sirkulærøkonomi, gjenbruk av energien, hvorfor det er smart å avlaste kraftnettet og en rekke andre temaer, sett fra forbrukernes og kundenes perspektiv.
Missing link mellom fjernvarmen og kunden er faktisk rørleggeren. Rørleggerne må bli en del av vår «bevegelse». Vi håper rørleggerbedriftene i større grad ser verdien av varme-virksomheten, og at arbeidet med varme og kjøl og energifleksibilitet må bli et betydelig rekrutteringspotensial for miljøbevisst ungdom.

Gjenbruk av energi

- Ulempen med den pågående elektrifiseringen er de enorme kostnadene med utbygging av kraftnettet. Med vannbåren varme setter vi husene i byene i stand til å gjenbruke energi eller benytte energi som ellers vil gå til spille. Derfor er det utrolig viktig at vi får fram de gode løsningene sammen, blant ved å legge gulvvarme på en effektiv og rimelig måte framfor å putte panelovner inn i moderne leiligheter. Levetidskostnaden blir lavere med vannbåren varme, og vi bidrar til et bedre miljø, sier «fjernvarme-evangelisten.»
Det er viktig at bygg-sektoren blir smart også på dette området. Vi ser at der byggherre også drifter bygget kommer smart energi raskt opp som tema.

Utfordrer VVS-bransjen

- Jeg utfordrer gjerne VVS-bransjen til å komme opp kostnadseffektive og gode løsninger der elektrisk oppvarming kan konverteres til vannbårne løsninger. Det blir hevdet at det blir altfor dyrt, men det må være mulig å tenke litt utenfor boksen! Det er allerede tre-rørs løsninger på baderom i markedet med mulighet for å utnytte tappevannet til også å levere varme. Her bør det være muligheter for smarte, innovative løsninger. Jeg lytter gjerne til kloke hoder i VVS-bransjen, sier Trygve, for å snakke flere rørleggere inn i varmen.
Han ser et stort potensial for norske rørleggere i å hjelpe sine kunder med vannbehandling. Her ligger det et stort marked og venter. «Alle» ønsker best mulig vannkvalitet, noe som er helt grunnleggende for at det vannbårne varmeanlegget i et bygg skal fungere best mulig, mener han.

Møteplass

- I varmeanlegg er det viktig at det sirkulerende vannet er rent og har god vannkvalitet. Er vannkvaliteten for dårlig kan det føre til rust og sediment som reduserer energioverføring og skader pumper, ventiler og vekslere. God vannkvalitet gir på sin side redusert energiforbruk og mindre vedlikehold. Ofte er det luft som fører til korrosjon som igjen gir sedimentering, forklarer han.
- Vi vil gjerne ha med oss flere representanter fra VVS-bransjen som assosierte medlemmer i vår forening. Vi jobber i dag tett sammen med Rørentreprenørene Norge, men samarbeidet kan utvikles videre. Vår oppgave er blant annet å være en møteplass for ulike yrkesgrupper innen varme og energi.

En 400 år gammel oppfinnelse

Ideen om å produsere og distribuere varme basert på varmt vann og damp i byer kan føres helt tilbake til 1622, da nederlenderen Cornelius Drebbel foreslo et fjernvarmesystem basert på ferskvannsleveranse i London. 400 år senere er det fortsatt muligheter for å utvikle metoden enda mer. Vannet er fortsatt en energibærer, og er i tillegg utslippsfri.
- Vi har i dag flere kunder som er såkalte plusskunder og store bedrifter som både kjøper og selger varme. Sammen med solenergibedriften Inaventa Solar ser vi på nye forretningskonsepter ved å koble fjernvarme og kundens solvarmeløsninger sammen. Det er viktig at vi tester ut nye konsepter. Ved å sette kloke hoder sammen kommer også smarte løsninger, sier han og ser seg rundt blant skulpturene i Frognerparken.

Liten forening i stort miljø

Norsk Fjernvarme, med sine to ansatte, er lokalisert sammen med et femtitalls kolleger i Energi Norge. I dag er kraftbransjen, gjennom Energi Norge, totalt dominerende ved at organisasjonens 300 medlemsbedrifter står for nesten all kraftproduksjon i Norge og sørger for leveranser til om lag 90 prosent av landets strøm- og nettkunder.
Norsk Fjernvarme kunne også vært en del av Energi Norge, men har sett det som formålstjenlig å være en frittstående forening med egen profil.
- Det gleder oss at Energi Norge støtter oss i kravet på energifleksibel oppvarming. Vi ser at det er et poeng å kunne avlaste toppene i bygg med annet enn strøm. I fjernvarmen bruker vi strømmen på en smart måte, ved at vi nærmest er et termisk batteri. Vi kan øke brukstiden i nettet ved å bruke strøm når den er rimelig og tilgjengelig, men unngå dette når det er knapphet, forklarer han.

- Hva vi heter er imidlertid ikke det viktigste. For oss er det viktig at fjernvarmekundene blir godt kjent med selve produktet. Dermed er det medlemsbedriftenes profilering som er avgjørende for hvor langt ut vi når, og da kommer historiefortellingene inn nok en gang. KlimaOslo har kommet godt i gang med spennende dialog med byens innbyggere, på deres egne premisser. Hvis vi får fram mangfoldet i løsningene og det enkle budskapet om at krav til energifleksibel oppvarming i bygg er smart, - ja da har vi kommet et godt stykke videre i klima-kampen, fortsetter han.

Sirkulærøkonomi og energi

- Når sirkulærøkonomien nå skyller inn over energibruken er det lett å peke på fjernvarme. Det er dette som skjer i Europa nå. Sektorintegreringsstrategien i EU handler blant annet om gjenbruk av energi, og da er fjernvarmekonseptet nok en gang høyt på agendaen. Heldigvis har norske myndigheter plukket opp noen gode ideer blant annet ved å utnytte spillvarme i langt større grad. NVE har utarbeidet et eget spillvarme-kart som viser mulige spillvarmekilder, datasentre og fjernvarme. Tre områder er blinket ut som mest relevante for å effektivisere oppvarmingen. Det handler om økt bruk av varmepumper, økt utnyttelse av varme fra avfallsforbrenning og økt utnyttelse av spillvarme fra industri og spesielt datasentre. Dermed ser vi at eksisterende energi kan gjenbrukes. Det er god samfunnsøkonomi, og det er miljøvennlig og smart.
- Datasenteret til DigiPlex på Ulven i Oslo er et godt eksempel. Overskuddsvarme fra senteret skal varme opp 5000 leiligheter i byen. Dermed gjenvinnes varme i stedet for å produsere ny varme. Jo mer vi klarer å gjenbruke energi i byene, jo mindre energi er det behov for å tilføre byene, slår han fast.

Lærer mye av å snakke med medlemmene

Nå er Trygve Mellvang Tomren-Berg blitt varm i lederstolen i Norsk Fjernvarme. Han setter stor pris på å snakke med medlemsbedriftene, og har han en unnskyldning til å ringe noen så gjør han gjerne det.
- Jeg lærer mye om bransjen ved å snakke med våre medlemmer. Det er så mye kunnskap å hente, og det skjer så mye spennende. Men igjen, vi snakker alt for lite om det utenfor egen menighet. Vi må bli flinkere til å fortelle de gode historiene, gjentar han.
Nå starter også jakten på hans nye rådgiverkollega når Heidi Juhler går over i pensjonistenes rekker neste år.
- Her håper vi å fange opp en person med interesse for næringspolitikk, men i en liten organisasjon blir det garantert allsidige oppgaver, der vi har mye spennende på gang i samarbeid med en rekke partnere, slår han fast.

Bildet: - Levetidskostnaden blir lavere med vannbåren varme, og vi bidrar til et bedre miljø, sier «fjernvarme-evangelisten» Trygve Mellvang Tomren-Berg. Foto: Norsk Fjernvarme