100 år med CTC

Bildet: I 1923 grunnla den 47 år gamle ingeniøren Gunnar Tellander selskapet CTC. Foto: CTC

I år er det nøyaktig 100 år siden Gunnar Tellander grunnla CTC. Hans oppfinnsomhet utgjorde etter hvert en stor forskjell i svenske hjem med sitt nye varmesystem.

Publisert: 12 Mai 2023

Av Bjørn Laberg

I 1923 grunnla den 47 år gamle svenske ingeniøren selskapet CTC. Hans oppfinnsomhet førte noen år senere til en helt ny måte å lage varme og varmtvann på.

Tellanders visjon og suksesssystem

På 1920-tallet var varme og varmtvann en komplisert historie i Sverige, med mange forskjellige varmesystemer og komplisert teknologi. Den oppfinnsomme Gunnar Tellander så mulighetene og var fast bestemt på å forenkle. 5. mai 1923, med en aksjekapital på 100 000 SEK, grunnla han CTC.

– Gunnar Tellander hadde mange ideer og patenter som han ønsket å utvikle. Han var drevet av å finne løsninger for mennesker og gjøre ting bedre for dem. Jeg tror den ånden lever videre hos oss i CTC også i dag, sier Kent Karlsson, som selv har jobbet i CTC i 44 år. Kent Karlsson gravd dypt i CTCs historie for å skrive boken "100 warming years with CTC".

Historien til CTC starter altså i 1923, men det var først i 1926 at selskapet ble en aktør å regne med. Da fikk Tellander patent på nytt varmebatteri og en helt ny måte å tenke varmtvann på så dagens lys – oppvarming av vann ved hjelp av batteri.

– Batteriet var utgangspunktet for en ny måte å produsere varmtvann på i Sverige, sier Kent Karlsson.

Med det nye varmebatteriet som grunnlag produserte CTC varmtvannsberedere som hadde den store fordelen at det utleverte varmtvannet alltid var friskt. Tidligere hadde vann blitt varmet opp og deretter lagret lenge i en stor beholder, noe som satte det i fare for å bli dårlig. I tillegg var det nå kun behov for én varmekilde til både varmtvann og forbruksvann. En annen fordel var at varmebatteriets spunnne kobberspiraler var motstandsdyktige og varte lenge.

– Det interessante er at Tellanders oppfinnelse har mange likhetstrekk med teknologien vi bruker i dagens varmepumper. Selvfølgelig har teknologien utviklet seg og blitt mye bedre, men selve tankegangen rundt hvordan man kan varme opp vann er den samme, sier Kent Karlsson.

De grønne CTC-kjelene

Foto: CTC

Varmtvannsberederne ble raskt en stor suksess og CTC ble helt dominerende på markedet. Noen år senere startet også produksjonen av varmekjeler for ved- og koksfyring, som gjorde det mulig å hente både varmtvann og varme til boligen fra en og samme kjele.

– Den nye måten å få varme og varmtvann på ble synonymt med CTC i mange tiår. Sikkert mange av oss husker de grønne CTC-kjelene som ble installert i de fleste nybygde boliger fra 1930-tallet og utover, sier Kent Karlsson.

Vaskemaskiner, vasker og minesveipere

Selv om varmekjeler ble CTCs storselger de første årene, var selskapets sortiment betydelig større enn som så. CTC produserte opprinnelig toalettseter og baderomsvasker og det var til og med den typen sanitærutstyr som var i sentrum da selskapet ble grunnlagt i 1923.

Et annet viktig produkt var vaskemaskiner. På begynnelsen av 1900-tallet var Gunnar Tellander styreleder i vaskemaskinprodusenten Calor AB og medgründer av vaskemaskinprodusenten Coronaverken. Disse, og også en tredje produsent, Domus, ble kjøpt opp av CTC og fusjonert inn i Wascator AB. Den var en del av CTC frem til 1973 da den ble kjøpt av Electrolux.

Under og etter krigsårene på 1940-tallet produserte CTC gassgeneratorer for biler og lastebiler og også utstyr for å gjøre minesveiping vanskeligere. Også sykehusutstyr i form av «autoklaver», som var en form for steriliseringsutstyr, var produkter som var i CTCs katalog. På samme måte laget CTC ventiler for radiatorer som var revolusjonerende fordi de tillot deg å regulere varmen på en mer presis måte. CTC forbedret og utviklet også shuntventiler for kjeler.

– De første tiårene hadde CTC mange strenger til sin lyre, ikke minst andre verdenskrig, som gjorde at man måtte være kreativ, sier Kent.

CTC valgte Ljungby

Men hvordan gikk det til at Gøteborgs CTC havnet i Ljungby? Det startet med at Gunnar Tellander ble interessert i Ljungby Armatur & Metallfabrik på slutten av 1920-tallet. Men før han fikk kjøpt fabrikken i Ljungby, døde han i 1930, bare 54 år gammel. Hans etterfølger fullførte imidlertid planene. De kjøpte metallfabrikken og overtok de 1000 kvadratmeter store lokalene på Fogdegatan i Ljungby i 1931. Styremedlem Eric Höglund begrunnet etableringen i Ljungby med «stedets gode jernbaneforbindelser og den gode tilgjengeligheten av arbeidskraft».

Foto: CTC

Ljungby-fabrikken spesialiserte seg på å produsere den nye typen kjeler og varmtvannsberedere, som dermed allerede har fått stor innvirkning på markedet. Men her ble det også produsert vaskemaskiner. Fabrikken i Ljungby vokste og måtte bygges ut i etapper etter hvert som etterspørselen økte. De opprinnelige 12 ansatte i 1931 vokste raskt og snart var CTC den største arbeidsgiveren i Ljungby.

– CTC vokste som en gal og har gjennom årene vært veldig viktig for Ljungbys utvikling, gjennom alle jobbene som har blitt skapt. På det meste var det ansatt 500 personer ved CTC i Ljungby og de produserte over 60 000 kjeler per år. Det er trist at Tellander ikke fikk nyte den store suksessen og se hvordan hans visjon ble til virkelighet, sier Kent Karlsson.

AGA vant tautrekkingen

På 1950-tallet var CTCs ambisjoner høye og de kjøpte opp flere selskaper, inkludert EA Rosengren og Husqvarna Borstfabrik. Den nye gruppen, som også ble introdusert på børsen, fikk navnet Corona AB. CTC var konsernets største selskap. Men kanskje ble drakten for stor og etter en turbulent tid på 1970-tallet solgte konsernet flere selskaper. CTC startet på nytt og trengte en ny sterk eier. Det ble en tautrekking for selskapet, som til slutt ble vunnet av AGA. Ikke minst fordi AGA var selskapet som fagforeningene gikk inn for.

AGA bestemte at det skulle bygges en ny moderne fabrikk i Ljungby og at hovedkontoret skulle flyttes dit fra Gøteborg. Det var rundt denne tiden Kent Karlsson fikk sin første jobb i CTC, som sommerarbeider. Han var da med da flyttelasset gikk til Näsvägen i 1977.

– Jeg husker det som en god tid. Alle var veldig positive til det nye og alle hjalp hverandre. AGA var en stabil eier og CTC var et stort selskap, sier Kent Karlsson, som siden 70-tallet har hatt flere ulike roller i CTC, inkludert utviklingssjef. I dag har han ansvar for at produktene oppfyller de påkrevde lover og regler.

AGA eide CTC til 1984 da det solgte selskapet til SAAB. Flere år fulgte med flere eierskifter og de fusjonerte også med Bentone. I 2017 ble CTC kjøpt opp av tidligere konkurrent NIBE, som eier selskapet i dag.

Den første avtrekksvarmepumpen i Sverige

Hos CTC har utvikling og innovasjoner stått sentralt helt siden Gunnar Tellanders dager. Tester, utprøvinger, nye ideer, men også en og annen blindvei, har flyttet selskapet og produktene fremover. I flere tiår har det foregått test- og testaktiviteter i det som i daglig tale kalles «laben», og mange prosjekter har vært drevet sammen med forskningsmiljøet. Målet har hele tiden vært å møte kundenes behov, noe som ikke alltid har vært lett når virkeligheten endrer seg.

Fra å produsere kjeler fyrt med ved og koks i mange år, måtte CTC legge om produksjonen på 1950-tallet da oljen ble billig. I stedet ble det laget oljekjeler og kombikjeler for både ved og olje. Da oljen så ble dyr på 1980-tallet, begynte CTC å skissere ulike modeller av varmepumper. Den første avtrekksvarmepumpen ble kalt CTC Master og den første luft/vann varmepumpen fikk navnet CTC Rebell. Rebell var den første i sitt slag i Sverige da den ble lansert i 1985. Disse fikk ikke store utslag da oljeprisen falt kraftig igjen, men CTC hadde likevel tatt de første stegene mot varmepumper.

Først med det nordiske svanemerket

Oljeprisen gjorde at det på 1990-tallet igjen var oljefyren som var etterspurt.

– Selv om oljefyren dominerte, begynte vi da å tenke mye mer miljømessig på produktene våre. Kravene ble tøffere, ikke minst fra Tyskland og Sveits, noe som var stort og veldig viktig for vår utvikling, sier Kent Karlsson.

I 1992 ble oljekjelen CTC 1100 lansert på VVS-messen i Stockholm. Det var en kompakt oljefyr med varmeveksler for tilberedning av varmt vann. Kjelen ble svært konkurransedyktig og populær, og sammen med Bentones miljøbrenner kunne CTCs 1100-modell, som den første oljekjelen i Sverige, sertifiseres etter Svanens miljømerke.

– Det betydde mye å være den første produsenten av varmekjeler som fikk den prisen. Det har alltid vært viktig i CTC å være i forkant når det gjelder miljø, og dette ga inspirasjon for fremtiden, sier Kent Karlsson.

På slutten av 1990-tallet ble oljen igjen dyr og CTC bestemte seg for å produsere varmepumper igjen.

– Det var mye motstand og skepsis fordi det gikk så dårlig på 1980-tallet, men jeg vil si at hvis vi ikke hadde turt å ta det steget i 1999, hadde vi ikke eksistert i dag, sier Kent Karlsson, som var en av de ansatte som var med og utviklet de nye produktene rundt årtusenskiftet.

Med et livssyklusperspektiv mot fremtiden

I 2006 bygget CTC om fabrikken i Ljungby for å fokusere helt på varmepumper. I noen år har oljekjeler vært en saga blott hos CTC.

– Utfasing av oljefyren tok tid, men jeg føler at CTC alltid har hatt ambisjonen om å ligge i forkant når det gjelder å bruke energi på en bærekraftig måte. Nå for tiden snakker vi om at bærekraft er i fokus for hele vår virksomhet, ikke bare i produktene.Vi må ha et livssyklusperspektiv og ikke bare se på varmepumpens påvirkning på miljøet, sier Kent.

LES OGSÅ: Spar energi med en viftekonvektor

I dag er det også perspektivet sosial bærekraft ved CTC – å skape gode forhold for ansatte og samfunn.

– Vi er nøye med hvordan og hvor komponentene vi kjøper inn ble produsert, og vi sjekker jevnlig at arbeidsforholdene oppfyller alle våre standarder.

Nå fortsetter CTCs reise videre, sammen med Enertech og NIBE.

– Det er inspirerende å se hvordan utviklingen av varmepumper skrider frem. Ikke minst i Europa, hvor vi i Sverige kan bidra til å endre fra olje og gass til vesentlig mer bærekraftige løsninger. Med NIBE har vi tatt mange steg fremover. De har gjort store investeringer som har rustet oss for fremtiden, avslutter Kent Karlsson.

I Norge har CTC Ferrofil sin administrasjon på Årnes i Nes kommune i Viken. CTC selger beredere og varmeprodukter til VVS–forhandlere i hele Norge.

(Kilde og fotokreditering: CTC)